Har katten diabetes?
Dette er tegnene du bør se opp for.
Kort oppsummert
- To typer diabetes: Insulinavhengig (mest vanlig) og ikke-insulinavhengig (ofte assosiert med overvekt).
- Symptomer: Økt tørste, hyppig urinering, økt appetitt, vekttap, slapphet, og aceton-lignende lukt fra munnen.
- Risikofaktorer: Middelaldrende til eldre katter, spesielt kastrerte hannkatter; noen raser er mer disponert.
- Diagnose: Blod- og urinprøver hos dyrlege.
- Behandling: Insulin, diett, trening, vekttap, og kontroll av urinveisinfeksjoner. Krever individuell tilpasning og tett oppfølging.
Hos katter finnes det to former av diabetes – insulinavhengig og ikke-insulinavhengig. De fleste får førstnevnte, som er karakterisert av lavt nivå av naturlig insulin i kroppen.
Insulin er et hormon som hjelper blodsukkeret med å gå inn i cellene, hvor det brukes som næring. Hos katter med sukkersyke går ikke blodsukkeret inn i cellene, noe som resulterer i et svært høyt blodsukkernivå som cellene ikke får nytte av.
Med den ikke-insulinavhengige formen er det snakk om insulinresistens, altså at effekten insulinet har på cellene er svakere enn den bør være. Dette diagnostiseres hyppigere hos katt enn hos hund – mellom 30 og 50 prosent av diabetesrammede katter har denne varianten.
Bilde som SVG
Årsaker og symptomer
Hos sistnevnte pasientgruppe er overvekt ofte en fellesnevner, og man tror derfor at denne sykdommen kan sammenlignes med den man ser hos overvektige mennesker, som både kan oppleve insulinresistens og intoleranse for karbohydrater.
Generelt vet vi lite om årsaken til diabetes, men det er bred enighet om at flere faktorer spiller inn:
- Genetisk disposisjon
- Infeksjoner
- Sykdommer som motvirker insulinproduksjonen
- Ulike medisiner
- Overvekt
- Betennelse i bukspyttkjertelen, organet som produserer insulin
Tegn på diabetes er ofte at katten har en voldsom appetitt og drikkelyst, og at den tisser oftere og i større mengder. Samtidig med dette kan katten miste vekt og bli tynnere. Katter som har gått lenge med uoppdaget diabetes vil gradvis bli slappere. Langt fremskreden diabetes kan også gi problemer med bakparten.
Noen ganger kan man kjenne en lukt fra munnen til katten som minner om neglelakkfjerner. Dette er fordi kroppen ikke får nyttiggjort seg glukose, og derfor begynner å bryte ned fett for å skaffe energi. Dette resulterer i produksjon av såkalte ketonlegemer – derav den karakteristiske lukten.
Selv om diabetes kan finnes i alle aldersgrupper, ses det hyppigst i middelaldrende til eldre katter – og da spesielt kastrerte hannkatter.
Noen raser ser også ut til å være mer disponert enn andre for sykdommen. Hvis katten din utviser noen av tegnene nevnt her, er det på tide med en tur til dyrlegen.
Diagnose og behandling
En dyrlege vil som oftest foreta en grundig klinisk undersøkelse og ta blod- og urinprøver fra katten. Hvis andre årsaker kan utelukkes og blodsukkeret er høyt selv etter noe tids faste, stilles diagnosen diabetes mellitus. Katter med diabetes har lett for å få urinveisinfeksjoner, og derfor vil urinen gjerne sjekkes for bakterier.
I blant kan katter ha høye blodsukkerverdier av andre årsaker enn diabetes, som stress eller bedøvelse under dyrlegebesøk. Derfor ser man også på langtidsblodsukkeret for å fastslå hvordan nivået har vært over tid.
Om diagnosen stilles, vil veterinæren komme med anbefalinger om behandling. Målet her vil være å kontrollere blodsukkeret slik at et tilnærmet normalt nivå oppnås. Det finnes flere mulige måter å oppnå dette på:
- Injeksjoner av insulin
- Diett, trening og vekttap
- Tabletter som senker blodsukkeret
- Forebygging og kontroll av urinveisinfeksjoner
Det vanligste er at man benytter seg av en kombinasjon av behandlingsmetodene nevnt over.
Behandling av katter med diabetes varierer. Noen diabetikerkatter trenger aldri å behandles med insulin, mens andre må ha det for å stabilisere sykdommen. Noen katter har en type diabetes som kommer og går. Disse trenger ofte ikke behandles med insulin.
Dietter som anbefales til katter med diabetes har som formål å hindre overvekt og å holde blodsukkeret relativt stabilt dagen gjennom. Dette innebærer at mat inntas til faste tidspunkter og med fast kaloriinnhold per dag.
Fiberrike dietter er anbefalt, og det enkleste er kanskje å kjøpe en ferdig diett for diabetikere, som flere dyrleger og dyrebutikker tilbyr. Det må gjøres oppmerksom på at dette ikke anbefales for svært tynne katter.
Ved bruk av skreddersydd diett skal katten være i jevnlig og lett aktivitet, gjerne rundt samme tidspunkt hver dag. Aktivitet har nemlig en blodsukkerdempende effekt. Katter er dessverre notorisk vanskelige å trene, men man kan prøve å stimulere dem til økt lek.
Insulin og tabletter
Hvis man gir insulinsprøyter, er det veldig viktig at katten spiser, ellers risikerer man at den får for lavt blodsukker. Dette kan være farlig. Hvis katten spiser dårlig, må man altså være forsiktig med bruk av insulin. Dette vil dyrlegen forklare nærmere.
Det finnes flere typer tabletter man kan vurdere for å senke blodsukkeret hos katter med diabetes, og i tillegg finnes det flere typer insulin som kan brukes. Noen insulintyper må gis flere ganger daglig, mens andre kun trenger å gis en gang. Behandling må skreddersys hvert enkelt tilfelle, og litt prøving og feiling må noen ganger påberegnes.
Katter som er under behandling for diabetes krever god oppfølging. Dette er noe man som eier må tenke på når man vurderer hvorvidt man vil prøve å få behandlet katten. Sterk motivasjon, faste rutiner og god struktur er viktig.
Når det er sagt, kan katter fungere svært godt også under tilpasset behandling for diabetes.
Ta gjerne en prat med veterinæren din om hvordan du best kan tilrettelegge for din katt, enten den er plaget med diabetes eller du ønsker å ta forebyggende grep.
DyreID
DyreID ble stiftet i 1994 og eies av Den norske veterinærforening. Vi jobber hver dag for å bedre helsen, sikkerheten og velferden til norske kjæledyr.
Vårt arbeid gjenspeiles i våre hovedverdier:
- Den nasjonale ID-basen for kjæledyr, med over 920.000 hunder og katter registrert
- Helseplattformen Pyramidion, som registrerer diagnoser fra norske dyreklinikker fortløpende
Gjennom anonymiserte data fra disse registrene har vi unik innsikt i helsesituasjonen og livene til norske hunder og katter fra dag til dag – enten det handler om å spore utbruddet av en smittsom sykdom, eller å finne ut hvilke dyrenavn som er mest populære.